ANALYSE

”Norges falske bilde av seg selv”

I denne analysen skal jeg ta for meg en sakprosa tekst og tar utgangspunkt i malen fra læreboka Signatur 2 s 129 ( Andersen, Øyvind et. al. 2007, det norske samlaget.) Teksten jeg skal analysere er en debatt som er skrevet av Mert Akin for Stavanger Aftenblad. Denne teksten svarer på en tidligere artikkel fra Stavanger Aftenblad. Teksten er skrevet 6. September 2011.

Teksten handler om at Norge ser på seg selv som multikulturelt, mens innvandrere ser ikke  på Norge som ett multikulturelt samfunn. Nordmenn skiller mellom seg selv og innvandrere, vi snakker ikke om dem og oss selv som en felles gruppe. De blir aldri skikkelig akseptert som nordmenn uansett om de er født i Norge eller har bodd i Norge i flere ti år. Nordmenn fremstiller seg selv som bedre enn innvandrerne.

Hovedsynspunktet: Det Mert Akin vil si med teksten er at Norge ikke er multikulturelt bare fordi vi har mange innvandrere fra ulike nasjoner. Han vil også vise oss hvorfor vi ikke er multikulturelle og få frem hvordan det er for innvandrere å bo i Norge. Det gjør han med å dra frem forskjellige eksempler. Det ene er at Norge er på vei til få til det tyskerne ville få til under 2. verdenskrig med  ”Festung Norwegen.” En festning mot innvandrere for å hindre innvandring. Han tar også i bruk påstander fra Paul Stephens, som nylig beskrev det britiske samfunn som en salatbolle, ganske likt som i Canada og Australia. Der de etniske kulturene lever side om side i harmoni. En av Paul Stephens påstander om Norge er at  ”Den vestlige blant oss, spesielt de med mørk hud eller med ”sigøyner”  bakgrunn, aldri kan bli en ”ekte nordmann” fordi norsk blod er tykkere enn norsk pass.” Mert Akin forteller om 2. generasjonsinnvandrerbarn som vurdere å flytte fra fødelandet sitt Norge til hjemlandet til foreldrene. (Fordi de ikke føler seg velkomne.)

Oppbygning

Teksten er oppbygd med en innledning, midtdel og en avslutning. I innledningen starter han med et avsnitt fra en tidligere artikkel i Aftenbladet, som gir et bilde på hva han vil si i teksten. Deretter bygger han videre med å forklare hva som menes med det første avsnittet og gir oss innvandrernes syn på saken. I midtdelen forklarer han hvorfor Norge ikke er multikulturelt. Han bruker da Paul Stephen sine påstander og tekster som eksempel og viser også til ” Festung Norwegen.” Han ramser opp en liste om hvordan nordmenn behandler innvandrere. For eksempel at en muslim antas å være en terrorist eller konemishandler uten noe som helst bevis. Eller at innvandrere med høy utdanning, får jobbene nordmenn ikke vil ha selv.

I avslutningen skriver han hva som må til for at Norge skal bli multikulturell, med å ta England, Australia og Canada som forbilder. Han skriver også at vi må respektere innvandrernes kultur, religion og språk. Ikke prøve å gjøre dem mer norske. Helt til slutt stiller han spørsmålet om hvorfor vi er mer villig til å være multikulturelle nå enn det vi var før 22. Juli?  Dette spørsmålet gir oss noe å tenke på, hva gjør at vi er mer åpne nå enn vi var før 22. Juli? Er det fordi at etter en slik tragedie har vi åpnet øynene våre, eller har samholdet blitt viktig for å komme over sjokket og sorgen?

Argumenter

Skribenten deler sitt syn i denne artikkelen, og det er jo litt spesielt i og med at han er en innvandrer selv. Derfor vet han åpenbart hva han snakker om. I denne teksten bruker han språklige begreper til å argumentere, han gjentar 22. Juli tre ganger. En av disse gangene han gjentar 22. Juli skriver han:” Hvorfor skal denne åpenheten, storsinnheten og viljen dukke opp nå, etter 22.juli, hvis den ikke var der før?” Dette gjør han nok for at vi skal huske denne hendelsen mens vi leser teksten, men også fordi den er viktig for teksten. Siden mange påstår at nordmenn har forandret seg etter 22. Juli, til å være mer åpne for det som innebærer å være multikulturell.

Han appellerer også til fornuften, gjennom hele teksten forklarer han hva som gjør at Norge ikke er multikulturelt, og begrunner påstandene sine. Spesielt her, ” I Norge diskuteres nordmenn og innvandrere som to adskilte grupper. I et flerkulturelt samfunn hadde aldri denne debatten dukket opp.” Det er også brukt språklige bilder utallige ganger. Noen eksempler er: ”salatbolle” , ”strutsenasjon” og ”smeltedigelmodellen”  Disse argumentene virker fornuftige, og sanne. Jeg kan kjenne meg igjen i mye av det han skriver, og da kan nok de fleste nordmenn også det.

Jeg synes han tar opp et viktig emne, og jeg er helt enig i det han skriver. For vi nordmenn bør forbedre oss når det kommer til innvandring og innvandrere. Ha større respekt for dem, og ikke forestille oss at vi er bedre. Artikkelen er også med på å vise et variert og sannferdig bilde av nordmenns forhold til folk fra andre kulturer. 

Kilde: http://www.ldo.no/PageFiles/8005/europafolk.jpg