ATYPISK

Denne gangen hadde jeg dagens ord jeg valgte å ha ordet atypisk. Atypisk er det motsatte av typisk. Typisk dreier seg om det vanlige, f.eks. at en typisk nordmann går på ski. Atypisk dreier seg derfor om det som skiller seg ut fra det vanlige. f.eks. at en nordmann ikke kan gå på ski. 

Kilde: http://www.nedresigdalif.no/ski/images/stories/Ski/marit_bjrgen.png

SAMMENSATT TEKST

Vi fikk i oppgave å se på to nettsider, og skrive generelt om nettsidene og om bildene. Vi skulle fortelle ”historien” som man fikk fra å se på bildene. Jeg valgte å ta utgangspunkt i nettsidene til Jarlsberg og HUGO BOSS. http://www.jarlsberg.com/             http://www.hugoboss.com/

Nettsiden til Jarlsberg er på engelsk noe som gjør at de som ikke kan norsk kan finne mer ut om Jarlsberg. De har brukt Tine sine farger, blå, rødt, og hvitt. Naturlig siden det er et produkt fra Tine, og de har flere nettsider for andre produkter. Når de bruker samme farger på alle nettsidene skaper det en helhet og sammenheng. Det som er bra på denne nettsiden er at den har to deler man kan navigere seg videre til, en del for Tine og en for Jarlsberg. Der man kan finne ut mer om Tine og Jarlsberg. Jarlsberg sin del er fortsatt i fokus, med alle de spennende bildene som tar oppmerksomheten.

Det øverste bildet der osten blir framstilt som en pyramide får jeg inntrykket om at det skal vise at osten har bygd seg opp og har nå blitt et ekte norsk kvalitetsprodukt. Bakgrunnen til bildet er en mørk rødfarge og en gull ramme rundt. Teksten er også i gull, og øverst i høyre hjørne er det et merke som forteller oss at det er en hemmelig norsk oppskrift. Denne er også i gull. Gullfargen gir oss inntrykk om at denne osten er den beste på markedet, siden man ofte får assosiasjoner at gull er det beste man kan oppnå. Rødfargen som er i bakgrunnen gir inntrykk om at det er et hjemmelaget produkt som er laget med kjærlighet. Det hemmelig oppskrift merket gjør at forbrukeren føler seg unik, siden oppskriften er så spesiell at den er hemmelig. Dette er mye for at det er bare et fåtall personer i verden er så heldig å få tak i denne osten.

På bildet med kuene på så får man historien om hvor produktet kommer fra, og da blir produktet mer personlig. Dette gjør at man får inntrykk om at produktet er laget av kvalitets råvarer. Den forteller oss også at det er et sunt, naturlig og et ekte norsk produkt. Dette bildet viser oss at kuene har det bra og trives, noe som har blitt viktigere for forbrukeren å vite før de kjøper et produkt. Slik at de ikke støtter personer som behandler dyra dårlig.

Nettsiden til HUGO BOSS er stilfull og elegant nettside. Den gir ett inntrykk av at hvis man bruker deres klær blir man stilfull, og ser bra ut. Den er lett å navigere seg rundt på og man kan finne ut mer om kleskolleksjonene deres, om firmaet og andre prosjekter de holder på med. Det gjør at man på enkel måte kan finne ut hvor man kan få tak i produktet, hva bedriften driver med utenom klær og hva slags aldergruppe de selger klær til. Alle elementene på nettsiden passer veldig godt til hverandre og de flyter sammen. Dette skaper et bra helhetsinntrykk. Man merker også at dette er et merkevare, at man får med litt ekstra med   på kjøpet når man kjøper ett av deres produkter. Du får også en følelse om at du er ekstra spesiell om man bruker HUGO BOSS produkter.

På det ene bildet med en mann i dress, har de brukt en litt eldre mann. Dette viser at de ikke bare lager klær til unge folk, men for alle aldersgruppe. Ser man videre under seksjonen kolleksjoner forsterker man dette inntrykket siden der finner du både barneklær og for det litt mer eldre. Bakgrunnen i bildet er et moderne hus, HUGO BOSS vil nok fortelle oss at den kolleksjonen er for moderne menn. Ser man på alle bildene samtidig ser man at alle produktene er svarte. Dette reflekterer navnet på kolleksjonen, Boss Black.

Bildene av herreskoene er også en del av kolleksjonen Boss Black. Måten dette gjenspeiles på  er at de har valgt å ha en mørk fargenyanse på bildet. Alle skoene er svarte utenom den siste skoen på enden av rekken, dette forteller oss at selv om kolleksjonen heter Boss Black så har de sko i alle farger. De tre første skoene i rekken er sko av den finere typen, grunnen til dette er nok for at vi skal fokusere mest på disse for at Hugo Boss vil først og fremst selge ekte merkevarer. Deres merkevare er å ha mer elegante og stilfulle produkter. For å vise at de selger sko for enhver anledning og smak, har de i slutten av rekken tatt med to sko som retter seg mer mot joggesko.

Etter å ha studert begge nettsidene, synes jeg at de får fram bedriftenes grunnleggende prinsipp på en veldig god måte. De har gjort det både interessant og fint å se på for de besøkende på sidene. 

ARTIKULERE

Dagens ord er artikulere, dette ordet var det Line som presenterte. Ifølge Wikipedia, http://nn.wikipedia.org/wiki/Artikulasjon er artikulere produksjonen av språklyder. Denne produksjonen finner sted i talekanalen. Det er denne som avgjør hvordan lyden skal høres ut.  

                             Kilde: http://www.fag.hiof.no/~arnstein/Nettgram1/2svelg.gif

KONTROVERSIELL

Dagens ord er kontroversiell. Ifølge Store Norske Leksikon http://snl.no/kontroversiell, er definisjonen av ordet kontroversiell omdiskutert eller omstridt. Man kan eksempel bruke det til om en omdiskutert nyhetssak. 
Dette ordet var det Marianne som fremførte.

ONOMATOPOETIKON

Dagens ord ble presentert av Jonas, han valgte ordet onomatopoetikon. I følge Wikipedia, http://no.wikipedia.org/wiki/Lydord er definisjonen på onomatopoetikon et lydord, et ord der betydningen er lik lyden som ordet beskriver. Eksempler: mø, mjau, og ko-ko. Onomatopoetikon blir ofte brukt i tegneserier.

Kilde: https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh1EEjQAWgjYqmrIBUzGUg0eVyu_vKLro_DWphZoRWGHtrkpmBkyWFExCXVVB30bUz4A2Cw-B_mt_wk4mulBMTqhbK0Wj73dyPYkNLNBm5_jszJdwTwE5OV7s0FLhL7fY0j2ixOFWJQCo0/s400/kr%C3%B8nsj.jpg

ANALYSE

”Norges falske bilde av seg selv”

I denne analysen skal jeg ta for meg en sakprosa tekst og tar utgangspunkt i malen fra læreboka Signatur 2 s 129 ( Andersen, Øyvind et. al. 2007, det norske samlaget.) Teksten jeg skal analysere er en debatt som er skrevet av Mert Akin for Stavanger Aftenblad. Denne teksten svarer på en tidligere artikkel fra Stavanger Aftenblad. Teksten er skrevet 6. September 2011.

Teksten handler om at Norge ser på seg selv som multikulturelt, mens innvandrere ser ikke  på Norge som ett multikulturelt samfunn. Nordmenn skiller mellom seg selv og innvandrere, vi snakker ikke om dem og oss selv som en felles gruppe. De blir aldri skikkelig akseptert som nordmenn uansett om de er født i Norge eller har bodd i Norge i flere ti år. Nordmenn fremstiller seg selv som bedre enn innvandrerne.

Hovedsynspunktet: Det Mert Akin vil si med teksten er at Norge ikke er multikulturelt bare fordi vi har mange innvandrere fra ulike nasjoner. Han vil også vise oss hvorfor vi ikke er multikulturelle og få frem hvordan det er for innvandrere å bo i Norge. Det gjør han med å dra frem forskjellige eksempler. Det ene er at Norge er på vei til få til det tyskerne ville få til under 2. verdenskrig med  ”Festung Norwegen.” En festning mot innvandrere for å hindre innvandring. Han tar også i bruk påstander fra Paul Stephens, som nylig beskrev det britiske samfunn som en salatbolle, ganske likt som i Canada og Australia. Der de etniske kulturene lever side om side i harmoni. En av Paul Stephens påstander om Norge er at  ”Den vestlige blant oss, spesielt de med mørk hud eller med ”sigøyner”  bakgrunn, aldri kan bli en ”ekte nordmann” fordi norsk blod er tykkere enn norsk pass.” Mert Akin forteller om 2. generasjonsinnvandrerbarn som vurdere å flytte fra fødelandet sitt Norge til hjemlandet til foreldrene. (Fordi de ikke føler seg velkomne.)

Oppbygning

Teksten er oppbygd med en innledning, midtdel og en avslutning. I innledningen starter han med et avsnitt fra en tidligere artikkel i Aftenbladet, som gir et bilde på hva han vil si i teksten. Deretter bygger han videre med å forklare hva som menes med det første avsnittet og gir oss innvandrernes syn på saken. I midtdelen forklarer han hvorfor Norge ikke er multikulturelt. Han bruker da Paul Stephen sine påstander og tekster som eksempel og viser også til ” Festung Norwegen.” Han ramser opp en liste om hvordan nordmenn behandler innvandrere. For eksempel at en muslim antas å være en terrorist eller konemishandler uten noe som helst bevis. Eller at innvandrere med høy utdanning, får jobbene nordmenn ikke vil ha selv.

I avslutningen skriver han hva som må til for at Norge skal bli multikulturell, med å ta England, Australia og Canada som forbilder. Han skriver også at vi må respektere innvandrernes kultur, religion og språk. Ikke prøve å gjøre dem mer norske. Helt til slutt stiller han spørsmålet om hvorfor vi er mer villig til å være multikulturelle nå enn det vi var før 22. Juli?  Dette spørsmålet gir oss noe å tenke på, hva gjør at vi er mer åpne nå enn vi var før 22. Juli? Er det fordi at etter en slik tragedie har vi åpnet øynene våre, eller har samholdet blitt viktig for å komme over sjokket og sorgen?

Argumenter

Skribenten deler sitt syn i denne artikkelen, og det er jo litt spesielt i og med at han er en innvandrer selv. Derfor vet han åpenbart hva han snakker om. I denne teksten bruker han språklige begreper til å argumentere, han gjentar 22. Juli tre ganger. En av disse gangene han gjentar 22. Juli skriver han:” Hvorfor skal denne åpenheten, storsinnheten og viljen dukke opp nå, etter 22.juli, hvis den ikke var der før?” Dette gjør han nok for at vi skal huske denne hendelsen mens vi leser teksten, men også fordi den er viktig for teksten. Siden mange påstår at nordmenn har forandret seg etter 22. Juli, til å være mer åpne for det som innebærer å være multikulturell.

Han appellerer også til fornuften, gjennom hele teksten forklarer han hva som gjør at Norge ikke er multikulturelt, og begrunner påstandene sine. Spesielt her, ” I Norge diskuteres nordmenn og innvandrere som to adskilte grupper. I et flerkulturelt samfunn hadde aldri denne debatten dukket opp.” Det er også brukt språklige bilder utallige ganger. Noen eksempler er: ”salatbolle” , ”strutsenasjon” og ”smeltedigelmodellen”  Disse argumentene virker fornuftige, og sanne. Jeg kan kjenne meg igjen i mye av det han skriver, og da kan nok de fleste nordmenn også det.

Jeg synes han tar opp et viktig emne, og jeg er helt enig i det han skriver. For vi nordmenn bør forbedre oss når det kommer til innvandring og innvandrere. Ha større respekt for dem, og ikke forestille oss at vi er bedre. Artikkelen er også med på å vise et variert og sannferdig bilde av nordmenns forhold til folk fra andre kulturer. 

Kilde: http://www.ldo.no/PageFiles/8005/europafolk.jpg 

ALTRUISME

ALTRUISME

I følge Store Norske Leksikon http://snl.no/altruisme/filosofi er definisjonen på ordet altruisme innstilling som setter hensynet til andres vel foran den handlendes egennytte. Altså at man setter andres behov foran sitt eget behov. Det var Kristoffer som valgte dette som dagens ord.